Spede spira fikk stå :-)

Det var en gang i 2004, året jeg og TK ble kjærester, at vi var ute og spaserte i nærheten av Tinghuset. Plutselig snublet vi over en haug med brosteiner. Naturlig nok, bøyde TK seg og plukket galant opp en slik stein og ga den til meg. "En kjærlighetsgave", kalte han den. Og jeg er sikker på at øynene mine glitret der jeg bar steinen min hjem:-)

Så kom en kveld jeg ikke fikk sove. Hjernen bugnet av kreativitet, den klarte ikke slå seg til ro . Jeg klatret ned fra hemsen, fant fram papir og blyant og begynte å skrible. En av ideene mine var å lage en kjærlighetsgave til TK. Tore Kristians frierblomst:


Med brosteinen ble en liten spire sådd. Og selv om en frierblomst vokste frem, var ikke spiren blitt så mye større. Tanken om giftermål var "bare" en morsom, romantisk tanke, spesielt for meg som syntes forhold var skummelt, selv om det var fantastisk å ha en kjæreste. Og det var nok derfor jeg skrev "Kall det en kjærlighetsgave om du vil", for å ufarliggjøre gesten ved å gjøre den mindre alvorlig. Jeg lagde blomsten ferdig samme natt, det kunne ikke vente, og TK fikk sin kjærlighetsgave neste gang han kom på besøk, sammen med tanken om å være sammen for bestandig.



Årene gikk, og den spede spira fikk stå. På jakt etter en fin, spesiell dato, var det skuddårsdagen som skilte seg ut. Allerede sommeren 2007 snakket vi om å gifte oss 29. februar 2008. Eller, det var nok jeg som snakket mest om det. Og vi kom frem til at det var bedre å vente til neste gang, spare opp litt penger. Plutselig var vi midt i 2011, og vi hadde ikke hatt mulighet til å spare mange ørene, og nok en gang slo vi tanken om bryllup fra oss. Helt til oktober.

I oktober var søsteren min på besøk, og jeg ble kraftig bitt av shoppebasillen, noe som førte til at jeg handlet en kjole som befant seg langt over min normale prisklasse. Mens vi gikk rundt med min nyervervede finkjole, så jeg på min kjære: Skal vi ikke bare gjøre det? Vi gifter oss nå i februar? Det trenger ikke være en stor fest, og jeg har jo kjolen allerede... TK sa ja:-)

Under ser vi litt av kjolen som fikk oss til å bråbestemme oss for å gifte oss i 2012 likevel (istedet for 2016!). For å få se resten av den er det bare å følge med på bryllupsbloggingen, som tar form sakte, men sikkert ;-)

Og til slutt et lite bonusbilde av steinen som startet alt:




Kommentarer

Legg inn en kommentar